Stortingsvalget 2025 nærmer seg – slik skiller Norgesdemokratene seg ut i jungelen av partipropaganda
Det er kun et halvt år igjen til stortingsvalget i september 2025. Tiden er inne for å navigere gjennom partienes valgflesk og politiske løfter. I en tid preget av økende politikerforakt og svekket tillit til de etablerte partiene, er det viktigere enn noen gang å se bak retorikken og vurdere hvem som faktisk leverer på sine løfter.
Norske velgere blir lurt
Hver valgkamp lover politikerne én ting, men gjør ofte det motsatte straks de har sikret seg makten. Dette skjer i visshet om at velgernes hukommelse er kort – og at løftebrudd sjelden får konsekvenser før neste valg. Og da er all ting glemt.
Fremskrittspartiet (FrP) har tradisjonelt vært et parti mange har satt sin lit til for en restriktiv innvandringspolitikk og lavere skatter. Likevel viser historikken at FrP, særlig i koalisjon med Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti, har sviktet sine egne velgere fullstendig. Partiet har blitt mer likt Høyre. Resultatet er at FrP sier én ting i valgkampen, men gjør noe annet i regjering. De har endt opp med symbolpolitiske saker – som segway, lakrispiper og billig pappvin – i stedet for reell kursendring.
Norgesdemokratene, Konservativt og INP eneste reelle alternativ
De etablerte partiene har smeltet sammen i en grå masse uten reell opposisjon. Høyre har blitt Arbeiderpartiet, FrP har blitt Høyre, Senterpartiet har blitt en fagforening for bønder, og Ap er i ferd med å bli en historisk anakronisme. Det er de nye folkelige småpartiene – Norgesdemokratene, Konservativt og Industri- og Næringspartiet (INP) – som nå utgjør den reelle opposisjonen mot globalisme, økt innvandring, EU-diktat, klimapolitikk og woke-ideologi.
Listesamarbeid – nøkkelen til gjennomslag
På siste meningsmåling fra Respons Analyse for VG, Aftenposten og BT, får «Andre» – hovedsakelig Norgesdemokratene, Konservativt, INP og Pensjonistpartiet – over 3 %. Disse partiene har mye til felles og ønsker en grunnleggende kursendring for Norge. Med et listesamarbeid og en god valgkamp kunne de enkelt passere sperregrensen på 4 %. Det ville gitt 8-9 mandater og 2–3 stortingsplasser til hvert parti. Dette ville sikret en tydelig stemme for anti-globalister og folkestyre på Stortinget.
Norgesdemokratene tok initiativ til et slikt samarbeid, men Konservativt og INP ville ikke. Dette er uforståelig, all den tid sjansen for gjennomslag er langt større sammen enn hver for seg. ND, som antakelig er størst av de tre, tilbød seg å gi de to andre partiene 3 mandater hver og selv nøye seg med 2. Men verken Konservativt eller INP var merkelig nok interessert.
Ryktene vil ha det til at sentrale personer i de to partier ikke var villig til å gi fra seg sine taburetter.
Den nye hovedskillelinjen: Folket mot den politiske eliten
Tradisjonelle høyre-venstre-skillelinjer er blitt irrelevante. I dag står kampen mellom en politisk elite av globalister og folkelige småpartier som representerer de brede lag og den stille majoritet. Eliten fører en politikk på områder som et flertall av befolkningen er imot. Det har utløst et folkelig opprør mot globalisering, innvandring, multikulturalisme, klimapolitikk og woke-galskap – både i Norge og internasjonalt.
Slik skiller partiene seg på de viktigste områdene
1. Demokratireform
- Norgesdemokratene har demokratireform som en kjernesak. Partiet vil lovfeste bindende folkeavstemninger lokalt og sentralt i alle saker av bred folkelig betydning, samt begrense hvor lenge politikere kan sitte.
- FrP mener dagens demokrati fungerer, men vil redusere byråkratiet og åpner for rådgivende folkeavstemninger kun i store nasjonale spørsmål.
- Konservativt uttrykker misnøye med dagens system, men forslår ingen konkrete reformer.
- INP ønsker å styrke lokaldemokratiet, men ser ikke behov for omfattende reformer.
2. EU og EØS-avtalen
- Norgesdemokratene, INP og Konservativt vil alle tre si opp EØS-avtalen og erstatte den med en bilateral handelsavtale, slik Sveits har.
- FrP er imot EU-medlemskap, men støtter EØS-avtalen, med ønske om reforhandling på enkelte punkter.
3. Innvandringspolitikk
- Norgesdemokratene har innvandring som en kjernesak, med fokus på innstramming i asylpolitikken, særlig fra muslimske land, stopp i opptak av kvoteflyktninger, permanent grensekontroll og repatriering av kriminelle og ikke-integrerbare innvandrere.
- FrP har en streng innvandringspolitikk på papiret, men bidro til økt innvandring da de satt i regjering.
- Konservativt fører en restriktiv linje med vekt på suverenitet og kristne verdier.
- INP har en pragmatisk holdning uten innvandring som hovedsak.
4. Offentlig sektor
- Norgesdemokratene og FrP ønsker de mest radikale kuttene i offentlig sektor, med mål om frigjøring av midler til skattelettelser og styrking av velferdsstaten.
- FrP og INP er positive til privatisering, mens Konservativt er skeptisk til dette innen velferd.
- Norgesdemokratene ønsker bredest kutt og effektivisering.
5. Forsvars- og sikkerhetspolitikk
- Norgesdemokratene og FrP vil øke bevilgningene til Forsvaret mest, med vekt på gjeninnføring av allmenn verneplikt og styrking av Heimevernet.
- FrP og INP er sterke NATO-tilhengere, mens Norgesdemokratene og Konservativt vektlegger nasjonal kontroll og ser økt innvandring som en indre trussel.
- FrP har liten troverdighet etter å ha gjort lite for å styrke Forsvaret da de satt i regjering.
Norgesdemokratene er det eneste reelle alternativet
Norgesdemokratene har tydelige standpunkter på de viktigste politikkområdene:
- Mer folkestyre og reelle folkeavstemninger.
- Full nasjonal kontroll over lover, ressurser og grenser.
- En restriktiv og bærekraftig innvandringspolitikk.
- Kraftig effektivisering av offentlig sektor og lavere skatter.
- Et sterkt, nasjonalt forsvar med allmenn verneplikt.
De etablerte partiene har sviktet på alle disse områdene. FrP har lovet mye, men levert lite. Det er på tide å skjære gjennom valgflesket og velge et parti som faktisk står for det de lover.
Vet du hva du kommer til å stemme på i stortingsvalget 2025?
